Ordet ‘metode’ stammer fra gammelgresk og betyr ‘veien å følge.’ I kunst- og arkitekturfeltet refererer begrepet til arbeidsprosessen bak verket og i en forskningskontekst vil begrepet referere til arbeidsprosessen bak forskningsresultatet. Selv om begrepet ofte er knyttet til presisjon, planlegging og posisjonering, innebærer begrepet også det utfordrende, det uforutsigbare og det ukjente. Plattformen Metode av ROM for kunst og arkitektur er et samlingssted for verks- og tekstbasert tenkning innen kunst og arkitektur som bygger på en metode hvor veien er viktigere enn det endelige målet.

I.               Risiko

Å arbeide med kunst og arkitektur er avansert tenkning. Å tenke med kunst, design og arkitektur er en kompleks romlig praksis i skjæringspunktet mellom presise metoder, teknisk ekspertise, inngående kontekstuell kunnskap og uforutsigbare resultat, hvor kunnskapen krever tid og tålmodighet – både av de som praktiserer denne formen for tenkning og de som interagerer med den.

Selv om ordet ‘filosofi’ kommer fra gresk og betyr kjærlighet til kunnskap, er det også andre paralleller mellom tenkning og kjærlighet. Den kanadiske poeten Anne Carson sammenlikner kunsten med et språk mellom elskere. Med et fragment av den oldtidsgreske lyrikeren Sapfos kjærlighetsdikt som utgangspunkt, skriver Carson at begjær alltid er betinget av ufullstendighet. Hun mener forskjellen mellom elskere er nødvendig for å aktivere begjær. Også den franske filosofen Alain Badiou skriver at kjærligheten har flere essensielle egenskaper: kjærlighet kan gjøre oss rustet til å stå i det vanskelige, ufullstendige og risikofylte. Badiou mener kjærlighet er en motsats til et samfunns- og kulturideal hvor beskyttelse mot ubehag og vanskelige følelser er normen. Kjærligheten er vanskelig å kontrollere, umulig å planlegge og kan ende hver dag, skriver Badiou. Den utfordrer oss til å være blottstilt, ærlig, generøs, tålmodig, ha tillitt og være åpen for endring.

Her har kjærlighet paralleller til kunstens iverksettelseskraft. Både kjærligheten og kunsten rommer uforutsigbare prosesser hvor resultatet kan bli noe annet enn utgangspunktet. Å tenke med kunst og arkitektur innebærer høy risiko både for å feile og for gjennombrudd.

II.               Orientering

‘Kunstnerisk forskning’ og ‘forskning gjennom design’ har de siste årene etablert seg som sentrale begrep innen kunst- og arkitekturfeltet. Dette er praksiser hvor det tradisjonelle verket (materielt eller immaterielt) ikke er et endepunkt, men i stedet et prosessbasert prosjekt hvor verket blir en del av en kompleks kontekst med spesifikke referanser, som ofte posisjonerer seg i forhold til bestemte kunnskapstradisjoner. Denne vendingen i kunst- og arkitekturfeltet er særlig knyttet opp til etableringen av doktorgrader i kunstnerisk utviklingsarbeid, og spesielt de siste årenes nasjonale og internasjonale satsninger på PhD programmer med opplæringskomponenter i teori og metode. Men innen kunst- og arkitekturfeltet er det en pågående diskusjon om hva kunstnerisk forskning og forskning gjennom design egentlig innebærer og hvordan forskning gjennom kunst og arkitektur skiller seg fra kunstnerisk arbeid eller designpraksis i seg selv.

I romanen Kartet og terrenget trekker den franske forfatteren Michel Houellebecq paralleller mellom kunsten og et kart. Et kart er en representasjon av et landskap, men det streber ikke alltid etter objektiv representasjon: det kan både være imaginært, spekulativt og subjektivt – og alltid åpent for fortolkning. Men et kart kan også være ubrukelig, slik den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges beskriver hvordan et gigantisk kart dekker hele området kartet er ment å representere og erstatter dermed den faktiske sannheten (landskapet) med et gigantisk tegn (kartet). For å orientere oss i en stadig mer simulert virkelighet hvor sannhet er relativ – i politikk, i krig og i forskning – behøver vi noe å orientere oss etter. Vi behøver et kompass. Et orienteringsverktøy (for eksempel et lovverk) gjør krav på etisk forpliktelse, både fra de som angir premissene for orienteringen og fra de som operasjonaliserer dem. Men selv om et kompass angir en retning, behøver vi ikke følge den mest effektive veien. Orientering foregår ofte i ulendt terreng, på uoppgåtte stier, hvor orienteringsløperen kombinerer kunnskapen fra kartet, terrenget og kompasset for å ta kreative veivalg.

Å arbeide med kunstnerisk forskning eller forskning gjennom design innebærer en etisk forpliktelse til å vise hvordan de kreative veivalgene tas – med andre ord en etisk forpliktelse til metode – slik at man dermed kan stilles til ansvar for orienteringen. Dette skaper en tillit som gjør det lettere for andre å kritisere veivalgene. Metode gjør kunstnerisk forskning og forskning gjennom design mer risikabel.

 III.               Metode

Begrepet ‘forskningsmetodikk’ innen kunst og arkitekturfeltet opererer ofte innenfor rammene av offentlige utdanningsinstitusjoner. Men innenfor disse rammene må den avanserte tenkningen om kunst og arkitektur forholde seg til målbare og resultatstyrte parametere som gjennomstrømming, gjennomførbarhet og risikohåndtering. Når begrepet ‘risk management’ er styrende for finansieringen av et forskningsprosjekt, bryter dette radikalt med kunstfeltets egenart om å være tvetydig, uten klar målsetning og søke en utrygg grunn. Når de forventede resultatene av forskningen må være formulert på forhånd – gjennom detaljerte implementeringsplaner – for å sikre finansiering, bryter dette med forskningens egenart om å søke mot radikalt nye, ofte uforutsette, gjennombrudd. Derfor trengs det uavhengige institusjoner som ikke er betinget av resultatstyrt risikohåndtering, hvor kunstnere, arkitekter, forskere, historikere og teoretikere kan utforske komplekse spørsmål gjennom samskapning som krever tid, tålmodighet og tillit å bygge opp.       

ROM for kunst og arkitektur arbeider for å skape gode refleksjonsforhånd og fordypende produksjonsvilkår for kunst- og arkitekturfeltet. Siden 2005 har ROM være en offensiv og eksperimenterende arena for arkitekturfeltet og fra 2020 startet institusjonen en langsiktig endringsprosess ved å bygge opp en egenartet metode for utforskning av kunst- og arkitekturfeltet som utfordrer etablerte forestillinger om utstillinger, verk og tekst som endepunkter. I stedet for et endepunkt er institusjonen et generøst samlingsted for arbeidsprosesser, samarbeid, uenigheter og ulikheter. Ett moment i denne langsiktige og målrettede utforskningen er plattformen Metode, som er et samlingsted for arbeidsprosesser innen verksbasert og tekstbasert forskning som utfordrer utdannings- og kunnskapsinstitusjoner gjennom å skape rammer for fordypende produksjonsvilkår som søker mot det risikable.

Metode er et eksperimenterende samlingssted for faglig fordypning og diskursskapende praksis drevet av ROM for kunst og arkitektur, hvor det knyttes nye faglige bånd mellom det frie feltet, kulturvirksomheter og forsknings- og utdannelsesinstitusjoner; mellom unge stemmer og etablerte forskere; og mellom norske og internasjonale fagfolk og fagfelt. Bidragsyterne møtes over flere arbeidssamlinger og gir tilbakemeldinger på hverandres ideer, teksts- og verksutkast. Gjennom en slik åpen tilbakemeldingsprosess – basert på tillitt og faglig integritet – utfordrer Metode konvensjonelle publiseringskanaler hvor tilbakemeldinger gis i lukkede rom. Metode er et generøst samlingssted for tenkning med kunst og arkitektur basert på en risiko-orientert metode hvor ulikhet genererer uforutsigbarhet, hvor presisjon åpner opp for kritikk og hvor samskapende arbeidsprosesser kan forme vendepunkt.      

Referanser 

Badiou, Alain, med Nicolas Truong. In Praise of Love (New York: New Press, 2012).

Borges, Jorge Luis. «On Exactitude in Science» i Labyrinths: Selected Stories and Other Writings (London: Penguin Books, 2000).

Carson, Anne. Eros the Bittersweet: An Essay (Princeton, N.J: Princeton University Press, 1986).

Johnslien, Marte. White to Earth (Oslo: ROM forlag, 2020).   

Houellebecq, Michel. Kartet og terrenget (Oslo: Cappelen Damm, 2011).

Øyen, Gyrid, og Tord Øyen. “Fra tegl til tre: Mangfold som maktskifte i museumsarkitekturen.” Metode av ROM for kunst og arkitektur (2021).